Vi mennesker har alltid en frykt. Uansett om vi er ti eller femti, så er det noe hver og en av oss frykter. Uansett hvor mye enkelte påstår, så finnes det ikke fryktløse mennesker. Frykten for å miste en man er glad i, frykten for å bli såret, frykten for å tape noe som betyr mye for en, er noe av det som er vanlig. Men vanligst av alt, er frykten for det ukjente.
I alle århundrer har mennesker fryktet det ukjente. La oss se tilbake et par hundre år, for å sette det litt i perspektiv. I middelalderen ble kvinner som kunne mer enn å vaske og føde barn, sett på som hekser, og brent. Dette var fordi de skilte seg ut, de var ikke som alle andre kvinner, og dette fryktet menn, og resten av A4-befolkingen som levde på den tiden. Da Amerika ble innvandret, hvem var det da som fikk lide? De innfødte, de som allerede bodde der, nemlig indianerne. Disse var ukjente for det hvite folk, de hadde en annen tro, og andre tradisjoner. De ble sett på som barbarer, fryktet, og tilintetgjort. Indianerne fryktet også de hvite, nettopp fordi de var annerledes, men mest av alt fordi de gikk til angrep, helt uten grunn.
Afrikanere ble lenge sett på som dumme, og ble brukt som slaver. De ble underkuet, og lært opp til å følge den hvite manns ordre uten å protestere. Om de prøvde å protestere, ble de enten skadet, eller drept, fordi den hvite mann fryktet at dersom han mistet kontrollen, ville disse ?dumme Afrikanerne? bruke de enorme musklene sine til noe voldelig.
Det er helt utrolig at mennesker ikke forstår det at vi alle er like, bygd opp på samme måte, og fungerer på samme måte, uansett om man er en selvstendig kvinne, en indianer, eller svart. Mennesker som har skilt seg ut har alltid blitt fryktet og underkuet av dem som er ?gjennomsnittlige? og vanlige. Det har rett og slett vært farlig å være seg selv, tørre å være annerledes enn alle andre!
Hvorfor vi frykter dem om er annerledes, er et ubesvart spørsmål. Vi frykter det som er ulikt oss selv, mye på grunn av familie og omgangskrets, men mest på grunn av mediene. Et eksempel på dette er tiden etter 11. september 2001, da Tvillingtårnene ble revet ned av et terrorangrep, som i følge medier ble utført av muslimer. Det ble en svært vanskelig tid for muslimer etter dette, da de ble trakassert og fikk skylden for noe de, som enkeltpersoner, ikke hadde gjort. Selv om enkeltindivider med samme religion utførte terrorangrepet, så vil det ikke si at alle med den spesifikke religionen er terrorister.
Adolf Hitler opprettet ikke konsentrasjonsleirene for moro skyld. Han hadde en ideologi om at alle mennesker skulle være av en viss rase, og dem som ikke var det, skulle bli utryddet. Målet hans var rett og slett å utrydde alle som var annerledes. Det at han ønsket at alle mennesker skulle være av en viss rase, altså helt like, er jo ikke logisk i det hele tatt. Hva hadde vel verden vært om alle hadde vært like? Et utrolig kjedelig sted å bo, vil nok de fleste svare. Adolf Hitler fryktet det ukjente, han var redd det som ikke var som han selv, redd dem som var annerledes.
I dag, i år 2009, har ikke ting blitt bedre. Man er minst like ille, kanskje til og med verre. Et svært aktuelt tema er homofili. Det merkes at flere og flere tør å fremstå som homofil, og dette er noe mange frykter, med den begrunnelsen at det er ukjent. De reagerer på den måten at de trakasserer dem, og skyver alle inn i samme bås. I de verste tilfeller blir det til og med brukt vold og drapstrusler mot dem. ?Prototypene? på homofile, om vi ser det fra de trangsynte sin side, er disse:
- En lesbe er en jente som kler seg i gutteklær, har kort hår, er mandig, og forelsker seg i andre jenter. - En homo er en svært feminin gutt som bruker sminke, går i trange klær, kanskje til og med jenteklær. Han snakker med lysere stemme enn normalt for en gutt, og liker Britney Spears, Barbie og Christina Aguilera.
Det er helt feil at mange tenker akkurat på en slik person, når man sier at han eller hun er homofil. Homofile er, som alle andre mennesker, like forskjellige individer som dem som er heterofile. Legning skal ikke ha noe å si for hvordan en er som person. Om en jente liker å kle seg i litt baggy klær, så vil det ikke si at hun er lesbisk. Samme gjelder gutter. Dersom de bryr seg litt utenom det vanlige om klær og utseende, så vil folk kalle dem feminine eller homofile. Man frykter det som er ukjent. Vi er alle satt inn i, og lært opp i et visst mønster, normer som sier hvordan den og den skal være. La oss sette dem til side, åpne oss opp, og la alle være den de selv er!
